Dag 14: Karasjok-Vittangi (399km)
Hittil har alt ang. ferien gått strålende, både været og bilen har vært glimrende. I dag var det slutt på moroa, men mer om det siden.
Vi sov lenge og dro ikke av gårde før 12:30. Bilen var nesten helt fulladet til 386km. Første delmål Kautokeino.
For å si det slik, det er ikke mye å se på i innlandet i Nord-Norge. Lav skog og litt av elva til tider var alt vi så på veien. Ikke noe dramatisk natur, naken vidde eller lignende. Vi ankom Kautokeino uten å ha tatt noen bilder.
I Kautokeino skulle vi pante noen tomflasker og kjøpe noen flere 1,5l med Cola Light. Vi prøvde først Coop Marked. Panteautomaten var i stykker og de hadde ikke Cola Light. Men Kautokeino har én butikk til, nemlig Rema 1000. Der var panteautomaten i stykker (!) og de hadde ikke Cola Light. Ting er annerledes i grisgrendte strøk i innlandet… Heldigvis hadde de Tab X-tra så vi dro derfra med noen flasker av det og all panten vår. Ta imot manuelt var nemlig ikke mulig lengre :(
Det eneste vi fant å se på i Kautokeino var den særpregede kirken.
Vi kjørte raskt videre men ble sultne etter en stund. Litt før finskegrensen fant vi en flott rasteplass. Der var det toalett og en masse bord/krakker satt rundt i terrenget. Den lå også rett ved et lite vann, og det befant seg utrolig store mengder mygg der. Liberal bruk av myggspray og Zyrtec er en nødvendighet her i nord. Uansett tok vi fram grillen og grillet både burgere og pølser.
Deretter kjørte vi inn i Finland. Terrenget var akkurat det samme der, like kjedelig. Eneste forskjellen var at vi ikke skjønte bæret av noen av skiltene ;) Uansett skulle vi bare gjennom en liten del av Finland og inn i Sverige ved Karesuando.
I Karesuando vurderte vi overnatting men ønsket egentlig å kjøre lengre denne dagen siden det var lite å se på og kjøringen gikk raskt (mye 100-grense på vidda). Jeg sjekket nettet og fant en lovende campingplass i Vittangi, der man reklamerte med flotte hytter og hvile for kropp og sjel. Reklamen skulle dog vise seg å være rimelig misvisende, men mer om det senere. Vi hadde 98km rekkevidde igjen på måleren og det var 105km til Vittangi. Dog skal ikke det være noe problem, kjører jeg pent og holder meg til maks 90 klarer jeg fint å kjøre en del lengre enn rekkeviddemåleren angir. Dessuten er det en reserve på 20-30km under null. Så vi dro videre mot Vittangi.
Første problem var været. Det begynte å hølje ned. Første regnvær av betydning på turen, akkurat den gangen jeg prøvde å strekke rekkevidden litt. Masse vann som flyter på veien øker rullemotstanden drastisk, og energiforbruket går opp. Dessuten gikk det på denne delen av strekningen stort sett svakt oppover. Men det var ikke noe stort problem, jeg bare reduserte farten ytterligere. Rekkeviddemåleren er såpass nøyaktig at det er lett å beregne hvor pent man må kjøre for å komme frem (og jeg satset på å komme frem uten å bruke av reserven).
Problemet var at jeg fikk «Low Tire Pressure Warning» i displayet. Ok, får vel stoppe et sted og sjekke tenkte jeg, kanskje en liten punktering eller bare falsk alarm. Men før jeg rakk å stoppe fikk jeg «Very low tire pressure, pull over IMMEDIATELY». Da var det bare å stoppe i veikanten. Rv93 har heldigvis lite trafikk.
Ute av bilen var det ikke vanskelig å høre at luften sivet meget raskt ut av venstre bakdekk, så noe reparasjonssett var uaktuelt. Heldigvis hadde jeg tatt med meg både et vinterdekk som reservehjul og garasjejekken min. Ulempen var at jeg måtte tømme halve bilen for å få ut jekken, på det tidspunktet av ferien der det regnet som kraftigst :(
Dekket ble byttet og det var ikke vanskelig å se problemet. Det var slitt til corden helt på innsiden. Resten av mønsteret var fint som man kan se på slitasjevarsleren.
Dette er et tegn på svært gal spissing (toe out). Før ferien hadde jeg bilen på service på Skøyen, der de også skulle ta en 4-hjulskontroll pga. svak skjevslitasje av bakdekkene (1,5mm forskjell mellom innerst og ytterst men fortsatt bra med mønster). Noe må de ha gjort galt, for nå spiste bilen opp resten av bakdekkene på 4000km. Det andre dekket er også slitt til corden, men ser litt bedre ut. Forhåpentligvis holder det litt til for jeg har ikke flere reservehjul. Tesla Service ble konferert og var enig i at dette var garantisak om Skøyen har gjort feil. Men det er raskest om jeg selv foreløpig prøver å skaffe nye bakdekk her oppe. I Vittangi er de dog ingenting, og sørover på E45 også ganske grisgrendt. Vi har derfor endret plan, og satser i morgen på at høyre bakdekk klarer 251km pen kjøring til Narvik der det bør la seg gjøre å fikse dekk. Jeg ringer et dekksenter i morgen tidlig så de kan skaffe riktig dimensjon kjapt. Mulig vi må bli i Narvik et par-.tre dager men det er ingen krise da vi ikke må være hjemme igjen før dag 26. Vi kommer da til å kjøre via Trondheim der Tesla Trondheim kan få ta en ny 4-hjulskontroll på bilen.
Uansett kjørte vi videre til campingplassen i Vittangi med tilpasset fart. Det klarte jeg tydeligvis bra for vi kom fram med 1km gjenstående rekkevidde + reserven ;)
Dessverre svarte campingplassen på ingen måte til forevntningene. Meget sliten og for tiden bestyrt av en polakk som snakket like dårlig engelsk som svensk. Det tok en halvtime å få utlevert nøkkelen til hytta (700 SEK) vi tidligere hadde sjekket med eieren (som tydeligvis bor et helt annet sted) at var ledig. Den var så møkkete at Ann-Mari nektet å sette inn noe som helst av bagasjen før hun hadde vasket den helt ned…
Når jeg skulle lade kom neste problem. Null 400V 3-fase på denne plassen, og null kurser med mer enn 10A på hytta. Fikk lov å bruke uttakene til campingbilene, der var det 16A blå rundstikk som var sikret med 25A(!). Men kablingen var så dårlig at når jeg prøvde å lade på 16A falt spenningen fra 243V til 210V. Det er et helt enormt spenningstap, og bilen klagde med rette på strømmen («Bad Wiring, reduced charging speed» feilmelding). Det meste jeg klarte å lade på uten at ladingen snart stoppet var 12A. På ingen måte nok til å nå Narvik, men greit nok til Kiruna.
Men Sverige har 400V overalt, så jeg gikk en tur de 3km inn til Vittangi sentrum (om man kan kalle det det). Der fant jeg Vittangi Pizzarestaurant med rødt 400V stikk bak som ikke var i bruk. Gikk inn og spurte pent om å få bruke dette over natten. Han jeg snakket med (som snakket dårlig svensk så vi tok det på engelsk) var utrolig hyggelig og serviceinnstilt. Han kjørte meg tilbake til campingplassen der jeg hentet bilen og kjørte den til restauranten der jeg satt den på lading. Han var meget interessert i bilen og tok bilder av det meste samt spurte en masse. Hyggelig fyr!
Etterpå bestilte jeg to Hawaii Pizza (italiensk, så 1 pr. person) og han kjørte meg også tilbake til campinghytta :) På 400v 16A er bilen fulladet på 8 timer, så 06:30 i morgen tidlig kan jeg hente den :) Deretter blir det telefon til DekkExpress i Narvik før vi setter kursen ditover.
Totalt kjørte vi 398.8km i dag på 73.1kWh, noe som gir et snitt på 183Wh/km. Vi brukte 385km rekkevidde på å kjøre 398.8km. Forbruket ble såpass høyt fordi det gikk mye i 100(+) over vidda samt det kraftige regnværet på slutten. Alikevel klarte vi i praksis 40 mil uten helt fulladet bil og uten å tenke rekkevidde før de siste 10 milene. Jeg er godt fornøyd med det. På norske 70/80-veier går 45 mil noenlunde greit om man også bruker litt av reserven.
